Fra kurset "Fra bås til laus"

1. november 2024

36 personer møtte på fagmøte om omlegging til lausdrift i melkeproduksjon. 

Første del av møtet var satt av til tre lokale gårdbrukere som har imøtekommet krav om løsdrift. Felles for alle tre er at de har utnyttet mest mulig av eksisterende fjøs og fått til økonomisk gunstige løsninger.

Tekst: Gunhild Bergene
Framtidstru i Valdres-landbruket

Moen Gård

Tor Erik Strand og Heidi Lien Nilssen kjøpte gardsbruket Moen i Vestre Slidre og ønsket å drive med melkeproduksjon. Fra før hadde de en besetning med ammekyr. I dag er det et krav om løsdrift der det har vært opphold i produksjonen med melk- eller ammeku.

Heidi og Tor Erik søkte dispensasjon fra kravet da de har både Raukølle, Sida Trønder Nordlandsfe og NRF. De fikk dispensasjon fra kravet da minst 50 prosent av besetningen var av gammelrase kyr.

- Vi er litt usikre om og når vi skal bygge på, sa Tor Erik. Vi har kjøpt gard og bygd på huset så vi ønsker å få litt mindre gjeld før vi bestemmer oss for noe. Men, hos oss er alle med i fjøset og noen tanker har vi gjort oss, avsluttet Strand.

Tor Erik Strand og sønnene er ferdige med ammekufjøset og er klar for å melke kuene hjemme på gården Moen. (Foto: Privat)

Rødningen

Elisabeth Aabakken fra Øystre Slidre ble med i prosjektet Innlandsfjøset.

- De anbefalte å bygge i flere etapper. Vi har bygd i mange år, men det har også gjort at gjelden er akseptabel. Jeg er derfor veldig fornøyd med veiledninga fra Innlandsfjøset, sa Aasbakken

Hun har fått til et funksjonelt løsdriftsfjøs innenfor eksisterende fjøsvegger. 

- Vi har endret alt innvendig, og har nå 19 liggebåser, samt kalvings- og sjukebinge. Jeg hadde ingen mål om å øke produksjonen da antall kuer og melkekvote er tilpasset tilgjengelig fôring og beiteområder. Hos meg er kuene mye ute, både på stølen om sommeren og hjemme til langt utover høsten. Med innkjøp av no-fence bjeller får jeg utnyttet alt areal hjemme og ikke minst styrt beiteområdet på setra. Det var en god investering, sa Aasbakken.

Fra stølen og en av kuene med no-fence bjelle (Foto: Privat)

Elisabeth er begeistret etter første sesong med no-fence bjeller.

- Det var dyrt, men vel verdt pengene. Nå kan kuene beite i fred og ro på 28 000 dekar utmarksbeite på stølen. Før kunne det bli konflikt med hytteområdene, men de har jeg «gjerdet» ute nå. Hvis kuene nærmer seg områder de ikke skal gå på, så vil no-fence bjella pipe og til slutt gi et støt. Jeg anbefaler løsningen til flere og spesielt der det er problem med dårlige gjerder eller hyttefolk, sa Aasbakken.
 

Ferdig ombygd fjøs med fôringsliggebås og spalt i bakkant (Foto: Privat)
 

Tegning av løsdriftsfjøset hos Aasbakken.

Thon gård

Knut Arild Thon er i ferd med å bygge om. Han har valgt å sette opp et mindre tilbygg inntil eksisterende fjøs.

- Jeg gjør ferdig den nye delen i vinter og bygger om fjøset når dyra drar på stølen til sommeren. Siden jeg gjør det meste selv, ser jeg for meg å være helt ferdig i løpet av en tre års-perioden. Flere burde vurdere fôringsliggebås, da de prosjektene får en helt annen økonomi enn helt nye fjøs. Det er større krav til bredde fra vegg til bås, men det er løsbart med å ta litt av bredden på forbrettet. Hvis du i tillegg kan gjøre litt selv, og få støtte fra innovasjon Norge, så er det økonomisk mulig å fortsette med samme kvote som før. 

- Jeg har ingen ønske om å øke hverken melkekvote eller slå mer jord enn jeg gjør i dag, og er fornøyd både med løsning og økonomi i mitt prosjekt, fortalte Thon

Gården Thon har 160 dekar fulldyrka jord rundt gården, og fôrgrunnlaget er tilpasset dagens drift.

Knut Arild Thon har jobbet lenge med prosjektet og har vært gjennom flere forslag til løsninger. Alle tegningene har tatt utgangspunkt i at han ønsker å drive på dagens nivå.

Øvrig rådgivning

Olav Agnar Wold fra landbrukskontoret i Etnedal snakket mulighetene for å søke tilskudd gjennom Innovasjon Norge

Rådgivingsapparatet fra TINE og NLR belyste hva som er viktig å tenke på før en velger løsning.

- Kartlegging av dagens fjøs som f.eks vurdering av gjødselkjeller og betong er noe av det viktigste som må kartlegges, sa Ingunn Hasle. 

Olav Agnar Wold fra landbrukskontoret i Etnedal gikk gjennom støtteordninger i Innovasjon Norge. Han oppfordret alle som er i tenkeboksen om å søke om midler til forstudie. Der kan du få dekket inntil kr 100 000,-. Det kan dekke bl.a. kartlegging av eksisterende bygningsmasse, rådgivingstjenester og andre avklaringer. Olav Agnar Wold oppfordret alle å ta kontakt med lokalt landbrukskontor hvis de lurer på noe eller trenger hjelp

Ole Arne Fugllien fra Sparebanken 1, regnskapshuset, poengterte at det var viktig å bruke god tid i beslutningsprosessen. Ha møte med rådgivere, regnskapsfører, partner og banken før du bestemmer deg og hvilket gjeldsnivå du er komfortabel med, snakk med andre bønder og hør på sunt bondevett.

- Men, til slutt må man velge det som er riktig for deg og familien. For går drifta bra, går alt bra, avsluttet Fugllien.

Olav Agnar Wold fra landbrukskontoret i Etnedal