Du er her Home > > Høydepunktet etter en lang arbeidsdag

Høydepunktet etter en lang arbeidsdag

Anders Kringli (35) fikk besøk av Gunhild Bergene fra prosjektet "Framtidstru i Valdres-landbruket" en augustdag på stølen. Han har tatt noen tøffe valg for kommende år når det gjelder gårdsdrift og støling. (Foto: Lene Hovi)

Innerst i nord-vest Etnedal, på stølen med det sjarmerende navnet «Slaveriet» venter Anders Kringli og moren, Anne-Kari, på at 22 kyr skal komme hjem til melking. Flokken, der alle har sitt eget navn, er litt sene denne dagen, men det betyr bare at utstyret står klart til å skrus på når de ankommer og at Anders har tid til en prat.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

Det går mot slutten av en lang og god stølssesong, en sommer de kun har delt med en geitebonde i samme område, resten har for lengst gitt seg med stølsdrift. Foreldrene til Anders er en enorm ressurs på stølen i år som i alle andre år, og er som regel med på fjøsstellet.

På tunet har vi utsikt mot fjelltopper, fiskevann og møner på nye hyttefelt. Fra krakken ser vi på et gammelt fjøs fra 1800-tallet med et påbygg av etterkrigsdato.

- Tidligere er det tydd til noen ståltråd-løsninger på søndre veggen der, men etter en oppgradering i vår er bygget igjen stødig. Luftig, men stødig, sier Anders.

Her er ikke strøm, men aggregatet fyres opp to ganger om dagen. Morgen og kveld, når flokken er klar.

Anders er fulltidsansatt som tannlege på Dokka og mange av arbeidsdagene strekker seg opp mot 18 timer i døgnet, når det er på det travleste. Det er mange tunge tak, store bygg og økte utgifter å bekymre seg over.

Nå tenker du kanskje at dette skal handle om den siste sommeren på stølen før også Anders skal kaste inn håndkledet?

Det skal det ikke.

For Anders, han satser.

Store investeringer

På gården nede i bygda kom løsdriftsfjøs og melkerobot på plass i 2022. Investeringen til nærmere 10 millioner støttet Innovasjon Norge med cirka 20 prosent.

Og Anders har flere planer om å utvikle gården. Han vil blant annet rydde mer beite og dyrke opp 22 dekar. Dette igjen krever hogst og nye gjerder.

Men det betyr ikke at stølen blir mindre sentral med årene, for når Anders kjøpte melkerobot på gården sørget han for at den var transportabel.

- Det kostet meg 300.000 kroner ekstra å gå for en mobil robot. Den er montert inne i en skaphenger, som kan kobles på traktoren og tas med hit på stølen om sommeren, men først må jeg få bygd på fjøset her oppe, forteller Anders.

Foreløpig er han én av to bønder i landet som har gått for en slik transportabel melkemaskin, og målet er å få mer melk ut av utmarksbeitet og noe fristilt arbeidstid.

- Hjemme på gården melker kyrne seg selv 3-4 ganger i døgnet, mens her oppe har vi mye arbeid med å melke to ganger i døgnet. I det lille fjøset har vi ikke plass til å melke alle kuene samtidig, så vi må ta det i to runder, sier Anders.

Bruken av robot er kyrne allerede vant til fra gården, så det blir ingen stor omstilling for dem, men friere for både folk og fe.

- Men jeg går nesten like mye i fjøset. Det er viktig å ta vare på og pleie et godt forhold til dyra. Det er derfor jeg driver gård, jeg er glad i dyr og ønsker å ivareta dyrevelferden. Når dyr blir behandlet godt leverer de bedre og er enklere å håndtere.

På stølen melkes det to ganger om dagen, i to omganger. Fjøset er for lite til å håndtere hele flokken i samme vending. Dette blir det slutt på når kuene kan melke seg selv i robot. (Foto: Lene Hovi)

Stølen sentral i satsingen

For Anders er det å flytte dyra opp på stølen en stor del av nettopp dyrevelferden.

- Vi merker det godt når vi begynner å ta på bjeller et par dager før de transporteres opp. De gleder seg og vet at de har noen måneder i utmarka foran seg. På samme måte merker vi at de er motivert for å dra hjem igjen utpå høsten. Da er de litt lei og graset er mindre næringsrikt.

Stølen er og blir helt sentral i måten Anders driver gård på.

- Ressursene her oppe er helt nødvendige for at det skal gå rundt. Kyrne får i seg friskt gras som gir god og næringsrik melk. Jeg mener dette er den mest miljøvennlige måten å drive landbruk på og en viktig brikke i det å produsere mat av høy kvalitet i Norge. Dyra beiter og skaper et flott og åpent kulturlandskap.

Det er også viktig for Anders å videreføre en lang familietradisjon med seterdrift, som besteforeldrene startet i sin tid.

Ikke imot all hytteutbygging, men..

Stølsidyllen og -gleden er på plass, men nye hyttefelt kommer stadig nærmere og gjør utmarka på fjellet mindre tilgjengelig.

- Hører dere den piggingen? Det bygges nytt anlegg for vann og avløp for å komme hytteutbyggingen i møte. Det blir noen konflikter mellom beitedyr og hyttefolk her som andre steder, men kyrne mine kan ikke styres. De vet veldig godt hvor det er godt beite og følger de stiene de alltid har gått.

Han understreker at han ikke er motstander av hyttebygging generelt, men forteller at det er vanskelig å nå frem med argumenter for hvorfor enkelte områder bør få stå i fred.

- I løpet av en stølssesong flytter flokken seg i retningen av de mest næringsrike beitene. På høsten er de ute etter smyle, en grastype som holder på næringen langt utover sesongen. Når det kom planer om å bygge ut et viktig beiteområde om høsten for kuene, ga vi innspill om nettopp dette. Det ble ikke tatt hensyn til og området er nå utbygd. Hvis det er et mål å forebygge konflikter mellom beitedyr og hytteeiere, så bør slike innspill veie tyngre i fremtiden, mener Anders. 

Konsekvensen for Anders er at stølssesongen blir kortere fordi dyra ikke kommer hjem til melking, fordi de går seg bort i labyrintene av hytteveier og bygninger, samt at klager fra hytteeiere, på kuer som holder til i området, fjerner gleden ved å være i fjellet. 

- Jeg synes også det er et paradoks at hyttebygging, som ikke er bærekraftig på noen som helst slags måte, skal fortrenge primærnæring som bruker utmark for å gjøre produksjonen så miljøvennlig som mulig.

- Det er verdt det

Det høres bjeller i vest, og snart kommer rekken av kjente kyr gjennom bjørkeskogen og svinger inn mot fjøset. Anders er raskt oppe på to og ønsker de velkommen hjem på sitt språk. Han får blide raut tilbake. Før fjøsdøra åpnes er det litt kvalitetstid mellom kyr og bonde.

- Det er dette som gjør det hele verdt det. Når kyrne legger hodet sitt på skuldra di og er glade for å se deg. Det er høydepunktet i en lang arbeidsdag.

Kvalitetstid mellom kyr og bonde før melking på stølen. (Foto: Lene Hovi)

Mer om å bo, leve, drive næring og ha en meningsfull fritid: Velg Valdres