Bonde uten gård

Eskil Larsson er glødende opptatt av landbruket i Valdres, avl og mjølkeproduksjon. Selv om han foreløpig ikke har en egen gård i sikte, er han definitivt en ekte bonde i egne og andres øyne. (Foto: Lene Hovi)

Eskil Larsson på snart 17 år går andre året på Valle landbruksskole, jobber som avløser så ofte han kan og kan fint ofre en fredagskveld med å finlese oksekatalogen fra Geno.

Han har bestemt seg. Han vil bli bonde. Men enn så lenge mangler han det viktigste.

Utsikter til å få skaffet seg en gård.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

Kalvingstid

Vi står utenfor gården Ranei hos Svein Jørgen Ranheim og hans familie. Vi ser utover et tåkete landskap og Fagernes by. Praten går løst, men både Svein Jørgen og Eskil har ørene på stilk mot den åpne fjøsdøra.

Det er kalvingstid og den ene kua er noen dager på overtid.

I litt over et år har Eskil vært en av flere avløsere på denne gården. Når han drar hjem fra Valle i helgene tar han ofte en telefon til Svein Jørgen og sjekker om muligheter til å få jobbe.

Nå har han fem dager praksis og er utstasjonert der han helst vil, på toppen av Ranheimsbygda.

- Eskil vil gjerne få med seg en kalving i denne perioden. Han var litt snurt her en morgen da han kom til flere nyfødte kalver fra natta før, forteller Svein Jørgen.

Å få prøve seg i fjøset og dele interessen med en dreven bonde i bygda, har vært viktig for at Eskil får praksis under utdanningen på Valle, all den tid han ikke kommer fra gård selv. Svein Jørgen Ranheim mener det er viktig å åpne gården for ungdom med gårdsinteresse. (Foto: Lene Hovi)

Hekta på avl

Lenge var det fisker han ville bli, men interessen for landbruk og spesielt mjølkeproduksjon kom for fullt ved hjelp både tilfeldigheter, skolegang og muligheter til å få teste yrket i praksis.

- Far min forhandler landbruksmaskiner, så jeg har fått litt innføring i det maskinelle ved landbruket gjennom han. Så fikk jeg praksis her hos Svein Jørgen allerede første året på Valle. Gården her har lausdriftsfjøs og leverer elitemjølk, så det er et fint sted å sette seg inn i yrket. Men interessen tok enda mer av etter at jeg var utplassert på Geno via Valle, forteller Eskil.

Geno er et samvirkeselskap eid av norske storfebønder som driver avl og utvikling av Norsk Rødt Fe.

- Da var han helt hekta, etter det oppholdet på Geno. Jeg ble nesten bekymret for gutten som satte seg til på kjøkkenbordet og gravde seg ned i oksekatalogen, i stedet for å sitte i stua og prate med ungdommen som var hjemme den kvelden, humrer Svein Jørgen.

Hva er det med avl som er så interessant?

- Det å det få være med å forme rasen, få frem de beste dyra og bedre helsen til besetningen. Dette er store, fine og tillitsfulle dyr, og jeg er opptatt av dyrevelferd, sier Eskil.

Denne dagen skal Eskil og Svein Jørgen ta ut genprøve av en oksekalv som Geno har vist interesse for. Det gjøres kjapt i øret samtidig som kalven blir øremerket.

- Så får vi se om det er avlsokse-materiale i denne, sier Svein Jørgen.

Avløserluksus

På Ranei har Svein Jørgen en fast, voksen avløser via avløserringen, men han legger til rette for at både Eskil og en veterinærstudent får tiltrengt tid i fjøset.  

- Jeg synes det er fint å få være med å lære opp ungdommen og gi de en arena å bli kjent med yrket på. Eskil har jo ikke tilgang til egen gård, så det er fint å slippe han til her. Han er ivrig og flink med dyra, sier Svein Jørgen.

Han er rett og slett i en luksussituasjon hva hjelp i fjøset angår, men det er ikke her han vil spare penger.

- Det er så positivt med ungdom som er interessert, så her må vi legge til rette for at flere enn en fast avløser kan delta, sier han.

I sommer jobbet Eskil som avløser på en støl i Etnedal fem dager i uka. Når helgen kom var han på telefonen til Svein Jørgen. Kunne han ta turen innom stølen hans i helgen?

- Det var bare å slippe han til der også, sier Svein Jørgen.

- Og slik gikk sommeren?

- Nei, jeg tok jo ut en uke ferie også da. For da var dyra flytta ned fra fjellet, ler Eskil.

Valdres-landbruket

Etter utdanningen på Valle er planen at Eskil skal i forsvaret og blant annet prøve å få tatt førerkort på lastebil der. Og så begynner jakten på en gård.

- Jeg kan fint jobbe som avløser i noen år etter det, men målet er jo å få meg en gård, ja. Men ikke hvor som helst. Jeg ønsker å drive gård her i Valdres med mjølkeproduksjon, og så vil jeg støle om sommeren.

- Men å starte opp en gård alene er både dyrt og krevende?

- Ja, altså. Det hadde vært stas å finne seg ei god odelsjente med stor mjølkekvote, ler Eskil.

Eskil Larsson var ikke vond å be da vi ba han hoppe oppi kalvebingen for å ta et bilde. Og kalvene kjente tydeligvis igjen karen som henger i fjøset sent og tidlig (Foto: Lene Hovi)

Intervjuet med Eskil Larsson og Svein Jørgen Ranheim er en del av prosjektet "Framtidstru i Valdres-landbruket" som ser på gleder og utfordringer ved det tradisjonelle landbruket i regionen.