Raimondas fra Litauen ble sauebonden Raymond i Valdres

9. januar 2025

- Det er bare dette her jeg har lyst å drive med, forteller Raimondas Valantinas. Han har slått seg ned i Volbu og har planer om å bli, kjøpe seg gård og utvide driften. (Foto: Lene Hovi)

For 12 år siden dro Raimondas Valantinas fra Litauen til Valdres for å besøke broren som jobbet som snekker i bygda på den tiden. På kort tid fikk han så mange muligheter for å jobbe som avløser, at han like gjerne ble igjen da broren returnerte.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

I dag har Raimondas en besetning på 80 vinterfora sau på gården han leier i Volbu.

Der huser han også fem veloppdragne border collier. I hvert fall fire. Veloppdragne, altså.

Drømmen er å få kjøpt seg en gård til hele hurven med rom for å utvide sauebesetningen til cirka 130-150 dyr.

Det var gjennom landbruket i bygda at han lærte norsk og fikk seg et faglig og sosialt nettverk.

- Ja, jeg har bodd meg grundig inn her. Jeg trives veldig godt i Valdres, spesielt i Øystre Slidre, og det er vel egentlig bare dette jeg har lyst til å drive med, forteller Raimondas over en sjelden kaffepause på kjøkkenet.

Klippe, klippe, klippe

Han sitter ikke stille lenge i slengen, for i tillegg arbeidet på sin egen gård er han avløser på 4-5 andre gårder og et velkjent fjes over sauesaksa når regionens sauer skal få sesongens nye sveis. Nylig tok han kurs i klauvskjæring, en kunnskap det også er god bruk for i regionen.

- Det er flaks at jeg ikke er lat. Jeg har jo egentlig mer enn nok å henge fingrene i, men så hadde jeg lyst til å bli god på dette med klauvskjæring også, så det har jeg nettopp startet opp med. Jeg får dagene til å gå og trives med stort tempo.

I Valdres er han godt kjent i miljøet og kalles bare Raymond. I fjor høst klipte han cirka 7000 sauer i Valdres og noen tusen i Hallingdal. Han har også et rasende godt humør og vitser og ler på nesten klokkerein Valdres-dialekt mens ulla fyker.

- Det er hardt arbeid, men det er gøy også. Jeg klipper mellom 200-250 sau om dagen når det er sesong og hvis vi er flere som klipper sammen, går det fort litt konkurranse i det. Saueklipping er fysisk, men det er også mye teknikk. Dessuten er det en fordel å være rolig og ha godt lag med dyrene.

Fem border collier får ros og kos etter en luftetur på tunet (Foto: Lene Hovi)

Arbeidshunder på to og fire

Hjemme i Litauen vokste Raimondas opp på et småbruk sammen med 13 søsken. Han tok med seg mye elementær kunnskap fra bruket, men så ikke for seg at han skulle bli bonde i Valdres, speide utover dalen og drømme om egen gård.

- Det var mer enn nok å gjøre som avløser her i Valdres de første årene. Men jeg trives veldig godt med å jobbe i landbruket, så det ble naturlig å tenke i retning av en egen besetning etter hvert.

Han er glad i alle dyr, men hunder spesielt. Det var her det hele startet.

- Ja, aller først ville jeg begynne med gjeterhund og skaffet meg en border collie. Men så trengte jeg jo lett tilgjengelig sau å trene med, så da ballet det fort på seg.

Han konkurrerer og tar prøver med hundene titt og ofte, det gjør hverdagene ekstra hektiske når klippesesongen starter opp på høsten.

- Men jeg både prioriterer og rekker begge deler. Jeg er jo godt vant med 14-16 timers arbeidsdag, ler han.

Fritiden går med til trening og konkurranser med hundene. (Foto: Lene Hovi)

Livsstil

Om og når Raimondas får skaffet seg en gård han eier selv, ser han også for seg å dyrke ulike vekster i tillegg til vinterfor til sauen.

- Ikke i stor skala, men jeg liker tanken om noe selvberging. Jeg har også lyst å ta jaktprøva.

- Ja, det er det er jo tross alt noen timer igjen av døgnet ditt?

- Dette er en livsstil, og det fine med å drive med dyr og landbruk er at sesongene er forskjellige og byr på ulike utfordringer og gleder.

- Er det i det hele tatt noe du ikke liker å drive med?

- Du får meg ikke med på fisking. Det er ikke noe for meg. Det blir for stillesittende, smiler Raimondas

Vi tar hans ord på det.

Raimondas kjennes godt igjen på latteren og det gode humøret blant bøndene i bygda (Foto: Lene Hovi)