Kronikk i avisa Valdres:
Hvorfor går ikke Valdres sammen med andre fjellkommuner til en ny fjellregion?
Etter kommunereformen er det nå i gang en revisjon av fylker og regioner. I Valdres er det store spørsmålet hvilken vei man skal se – mot Sogn, Hedmark eller Buskerud, mot Gudbrandsdalen eller Hallingdal, og ikke minst om senteret skal være i Hamar, Lillehammer eller Hønefoss. Nå ser det ut til at Hedmark og Oppland blir slått sammen – i sannhet et modig, nytt og kreativt svar på gamle utfordringer.
Vi i Valdres Hytteforum (VHF) tok initiativ til Valdresrådets henstilling til departementet om det påtrengende behovet for en fjellpolitikk i fjellandet Norge, gjengitt også i Valdresmagasinet i 2016. Sett i lys av de massive økonomiske problemene som Valdreskommunene selv omtaler i sine 2017-budsjetter kan man spørre seg om valget mellom Hedmark og Oppland er det beste svaret på utfordringene. Vi i VHF tror ikke det.
Valdres, ved vårt utviklingsorgan Valdres Natur- og Kulturpark, er medlem av Fjellnettverket sammen med bl.a. fylkeskommunene Buskerud, Hedmark, Oppland og Telemark, pluss noen kommuner og andre regionråd. Samarbeidspartnere er også Norges Fjellstyresamband og Fjell-Forsk-Nett. Dette nettverket sitter på alt av forskningsmateriale omkring utfordringer og muligheter i fjell-Norge. Forskningen har påvist noen av de mest sentrale utfordringene som disse utkantkommunene står overfor. Men kanskje det aller viktigste har vært å etablere en definisjon av fjellkommuner, i Rapport 08/2010 fra Østlandsforskning:
Her er det mye grønt! Det markerer de 77 kommunene i Sør-Norge som forskerne har definert som Fjellkommuner. Man glemmer ofte at store deler av Norge er fjellområder, men kartet her viser tydelig hvor stort areal det faktisk er: ca 45% av Norge er fjellområder!
Disse fjellkommunene har svært mange felles trekk – også utover det at minst 50% av arealet er minst 700 moh. Forskerne påviser bl.a. at dette er kommuner med ”krevende utviklingsbetingelser”. Mye kunnskap om hvordan andre regioner i Europa har løst tilsvarende problemer er tilgjengelig i nettverket gjennom EUROMONTANA og lignende internasjonale organisasjoner, med Sveits, Italia og Alpene som utgangspunkt. Der drives det stedsutvikling i stor grad på fjellbygdenes premisser.
Som det fremgår av forskernes arbeid – samlet og dokumentert i boken ”Fjellbygd eller feriefjell” (Skjeggedal / Overvåg, Fagbokforlaget 2015) er Fjellbygdenes utfordringer vesensforskjellige fra kyst- og Nord-Norge-kommunene. Disse sistnevnte har i årtier nyt godt av spesialbetingelser mens det fortsatt ikke foreligger en tilpasset politikk for fjellbygdene.
En naturlig konsekvens av all den forskningen som det offentlige allerede har bekostet, kunne derfor være at Valdres går foran for å samle interesserte kommuner i en helt ny fjellregion. Det vil gjøre det lettere å utforme en tilpasset politikk for utvikling av våre egne næringer og tjenester, skog- og landbruk, fritidsboliger og reiseliv, og ikke minst gardsliv med seterdrift og egenutviklede matvarer, samt pleie av kulturlandskapet for å forhindre gjengroing. Fjellkommunene er naturbasert, det er der vi er forskjellige fra de andre.
Vi kan skape den nye regionen på fjellkommunenes premisser. Fordi våre premisser er forskjellige fra de bymessige, og forskjellige fra de flate jordbruksområdenes behov. Fjellkommunene trenger andre rammebetingelser for å utvikles. Hvis ikke kan vi være nokså sikre på at flatbygdene og sentrale by- og kyststrøk vil fortsette å sette rammene og derved utkonkurrere fjellbygdene. Valdres har fortjent at vi i det minste prøver å snu vår forskjellighet til vår fordel.
Derfor trenger vi en egen fjellpolitikk i Norge.
Derfor trenger Valdres en ny, sterk fjellregion på våre egne premisser.
Tar politikerne ballen?
Knut Nes
Leder Valdres Hytteforum
Styremedlem Aurdalsåsen Hytteforening
Følg oss på Instagram