Har funnet jernaldervegen over Filefjell

26. desember 2021

I fotspor fra jernalderen: Ragnar Eltun ved en av vardene han har kartlagt. Denne ligger på Vardhovdflænane, mellom Sulebu og Vardhovd. (Foto: Katharina Sparstad)

I tre somre har pensjonist Ragnar Eltun gått i historiske fotspor på Filefjell med GPS og falkeblikk. Det har lenge vært antatt at Saltvegen, eller Saltmannvegen, har gått her, men ingen har kartlagt den konkrete ruta. Før nå.

Livsviktig veg

Saltveger var en forutsetning for bosetning i innlandet. Her hadde vi det meste vi trengte, men salt og sild måtte vi til fjordene for å hente. Saltet ble hentet med hest og kløv, og vestover hadde vi med oss kløvtasker fullpakkede med attraktive byttevarer som jernbarrer, reinsdyrskinn og gevir. 

I 2009 ble det på Bjørkum i Lærdal gravd ut et område som viste seg å være en samlingsplass fra vikingtid. Stedet kan minne om et kaupang og trolig foregikk mye av varebyttet på dette markedet.

Det var effektivt å gå over høyfjellet på tørre sensomre, og kløvhestene kom lettere frem i terrenget. Men ruta har sine utfordringer.

- Når jeg har gått her og kjent hvor fort tåka legger seg tett og været kan snu, blir jeg fylt av respekt for ferdafolket som hadde denne vegen som en livsnerve. Skriftlige kilder forteller om karavaner med folk og hester som tok turen sammen, gjerne fra flere dalfører i Valdres, som møttes i Vang og dro videre opp Skakadalen og over Filefjell. Med tidvis elendig sikt var vardesystemet livsviktig for å holde rett lei. Steinene ligger her fortsatt etter godt over tusen år, så dette er virkelig å vandre i historien, forteller Eltun.

Før han ble pensjonist jobbet han som forsker og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken. Systematikk og metodikk kjenner han godt, men i dette prosjektet har han også fått kombinere to andre lidenskaper; historie og friluftsliv.

- Allerede som guttunge kan jeg huske at jeg kom over noen av vardene i fjellet her, men å få sette de i system og se det historiske risset av en Saltveg har vært en veldig flott pensjonistsyssel, sier Eltun.

180 varder 

I desember 2021 leverte han rapporten over vardene han har kartlagt de tre siste årene.

Mellom Skakadalen og Nedre Smedalsvatnet er 180 varder registrert.

- Dette er nok ikke alle, men de utgjør et tydelig mønster. Enkelte steder ser man også spor etter tråkk, men det er i hovedsak steinene som viser vegen, nå som da, forteller Eltun.

Han har også funnet en hestesko som ut i fra utformingen trolig kan dateres til middelalderen eller tidligere, samt en hestesko fra 1800-tallet. Her er også spor etter tufter og hvileplasser.

(Artikkelen fortsetter under kartet)Registrerte funn i Ragnar Eltuns rapport viser et tydelig mønster og et sinnrikt vardesystem, samt mulige rester av tufter og hvileplasser. Vegen etter salt hadde faste ruter fra de fleste grender, som samlet seg i ett følge ved fjellovergangen. Vegen gikk opp Skakadalen forbi Soleistølen, på sørsiden av Vardhovdstind og videre vest mellom nedre og øvre Sulevatn. Vegen kom ned i Lærdal et stykke øst for Maristuen. Derfra gikk den videre ned Smedalen, Valdresdalen  og videre ned til Ljøsne i Lærdal. Strekningen i Lærdal er tidligere kartlagt av Oddkjell Bosheim og Dagfinn Hegg Lunde.

Kom Olav denne veien?

Den gamle ferdselsveien over Filefjell kan også ha vært Olav den Helliges nedfart til Vang da han var på sin kristningsferd for tusen år siden.

- Det finnes mange sagn, men også muntlige og skriftlige kilder om Saltvegen over Filefjell og tilstøtende ruter. Å finne igjen en slik gammel ferdselsåre kan være med å fylle på noen historiske brikker og gi et klarere bilde på tidligere antakelser. Tidsmessig kan det i hvert fall passe godt at det var denne ruta Olav tok vestfra til Vang, sier Katharina Sparstad.

Hun er kulturrådgiver i Valdres Natur- og Kulturpark og har jobbet tett med Ragnar Eltun disse årene. Vang kommune og Vang historielag er også store støttespillere i prosjektet, og Saltvegen har en egen post i Temaplan for kulturminner i kommunen.

- Vi er så heldige som har fått Ragnar til å bruke somrene på dette. Arbeidet hans er metodisk, grundig og etterrettelig, slik at dette også kan brukes av arkeologene i Innlandet Fylkeskommune, som nå ut i fra registreringene kan konkretisere jernaldervegen, sier Sparstad.

Strengene mellom kulturminner

Fylkesarkeolog Espen Finstad fra Innlandet fylkeskommune har selv vært med på deler av registreringsarbeidet på Filefjell sammen med Eltun.

Finstad har stor interesse for historiske veisystemer, og var i sin tid med å starte opp prosjektet som ente opp i Kongevegen over Filefjell, som man antar at tok over som hovedferdselsvei over fjellet etter hvert som hjulvogner ble allemannseie. Men på midten av 1800-tallet var Saltvegen fremdeles aktivt i bruk for kløvhest.

- Gamle ferdselsveier er for meg som selve strengen mellom kulturminner. Når man finner linjene der folk har gått forstår vi historien bedre. Alt henger sammen med ferdsel, sier Finstad og skryter av arbeidet Ragner Eltun har lagt ned.

- Eltun har en genuin interesse og kjenner området. Han er systematisk og nøyaktig, men samtidig åpen og nysgjerrig. Innlandet fylkeskommune setter stor pris på at ressurser i Vang har jobbet så grundig med dette, og gleder oss til å utforske funnene videre, sier han.

Freda

Siden vegen er før-reformatorisk, altså fra før 1537, så er den et freda kulturminne. Alle kan selvsagt gå vegen, men hvordan den skal formidles i framtida skal diskuteres grundig.

Det går også flere andre varderekker i området, blant annet fra Hemsedal i retning St. Thomaskirken, stavkirken som ble revet i 1808. Den skal også ha vært en pilegrimskirke, og Kyrkjestølen var et viktig samlingspunkt for folk fra vest, fra Hallingdal, Hemsedal og Valdres i lang tid.

- Her er det veldig mye historie, og nå som Saltvegen har kommet til syne vil arbeidet videre bli spennende, sier Katharina Sparstad.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark