Til seters for å lære om bærekraft og livskvalitet

29. juni 2022

Kunnskap fra stølen: Deltakerne på stølskurset i juni tok med seg praktisk kunnskap som er overførbar til flere områder, både innenfor gård- og stølsdrift, men også evnen til å leve et saktere liv stappfullt av meningsfulle oppgaver. (Foto: Lene Hovi)

Når 12 betalende, unge voksne mellom 28 og 41 år ønsker å tilbringe en helg på en støl uten strøm, 1000 moh, har dette lite med bonderomantikk eller nostalgi å gjøre. Deltakerne som kom på stølskurs til Olestølen i juni ville lære om fjellets ressurser, melkens biologi og kulturlandskapets artsmangfold. Alt i storslått stølslandskap og med et varmt og kyndig vertskap.

Tekst: Lene Hovi
Valdres Natur- og Kulturpark

Thomas og Kathrin Aslaksby har tilbrakt hver sommer på Olestølen siden 2006. De har geiter, driver økologisk osteproduksjon og har åpen støl enkelte dager gjennom sommeren. Vertskapsrollen er avslappet og ekte.

- Stølslivet er sosialt, men det er alltid oppgaver som må løses, mat som skal lages og dyr som trenger tilsyn. Vi har ikke all verdens plass, men her på stølen får vi likevel lett aktivert 12 gjester og 24 nye hender. Det er også lettere å bli kjent over praktiske gjøremål, sier Kathrin Aslaksby.

Hun mener at det viktigste hun lærer bort på et slikt kurs er å ta vare på natur og utmark, og å utnytte fjell-ressurser på en bærekraftig måte.

- Det handler om tid. Alt tar tid, men tiden blir betydningsfull på denne måten, sier hun.

Tett på elementene

Midt på dagen lørdag er helgens første oster allerede laget av dagsfersk geitemelk. Et par store stykker hvitost ligger til lagring, samtidig som mysen er satt til koking over en vedfyrt jerngryte. Her røres det på skift. Om tolv timer blir dette brunost, da er også hele melkens kvaliteter benyttet.

På tunet har Ane Gjerland slått seg ned for å luke rundt nikkeløkene som stikker opp ved steinhellene.

- Jeg og samboeren har overtatt et småbruk med en nedlagt seter og ønsker å få liv i gården når vi finner tid. Foreløpig har vi bier, men på sikt drømmer vi om å holde sau og lage egne oster. Å delta på stølskurset er lærerikt for meg som er spesielt opptatt av god ressursutnyttelse, forteller Gjerland.

Hun tror slike læringsarenaer blir stadig viktigere for hennes generasjon.

- Det føles som det er en liten bølge på gang rundt disse temaene. Jeg kjenner mange på min alder som nå ønsker å bokstavelig talt putte fingeren i jorda og lære om helt elementære ting. For meg er dette et møtepunkt mellom bærekraft og livskvalitet, kanskje det er dette livet som er "moderne" i fremtiden, spør hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)Tok på seg jobben med å luke rundt nikkeløken: Ane Gjerland kjente fort igjen løkplanten som trengte litt ekstra omsorg på stølstunet. Dette er et møtepunkt for bærekraft og livskvalitet, mener Ane. (Foto: Lene Hovi)

Et saktere liv

IT-konsulent Kristoffer Stange forteller om voksende nysgjerrighet for det som skjer utenfor husets fire vegger, nede i jorden og rundt i naturen.

- Det slo nok ekstra ut under koronaen, da man merket at livet ikke kan leves fullgodt inne i en leilighet. Jeg har alltid vært glad i naturen og fascinert over hvordan den fungerer på egne premisser. Med åpent og nysgjerrig sinn fikk jeg lyst til å delta på dette kurset og se om et saktere liv oppleves mer meningsfullt, forteller Stange over en kaffepause fra brunostrøringen.

Han har tidligere vært på ystekurs og syslet med ølbrygging, men han debuterer i stølslivet denne helgen.

- Så langt har maten vært den største opplevelsen. Jeg er interessert i historien bak maten man får servert. Her oppe er vi tett på. Vi melker geitene, yster osten, lager maten og sylter rabarbraen selv. Det er mange gjøremål, men dette oppleves som et mindre hektisk liv likevel, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)Gleden av å reparere en gammel ljå: Kristoffer Stange har melket geiter, laget rabarbrasyltetøy, rørt i brunostgryta, vasket opp og sett sjeldne arter i kulturlandskapet. Å gjøre en sliten ljå brukbar igjen, var også en meningsfull oppgave. (Foto: Lene Hovi)

Botanisk vandring

Et av stølskursets mange programposter er en vandring i utmark for å lære om kulturlandskapets biologiske mangfold og å se dette i sammenheng med beitedyra.

Vert og budeie, Kathrin Aslaksby, forteller om krabbing på alle fire og begeistring når enkelte truede arter ble gjenkjent.

(Artikkelen fortsetter under bildet)Botanisk vandring: Gjengen fant blant annet Marinøkkel. Også kalt "verdens minste bregne" og en indikatorart for at det beites i området. (Foto: Kathrin Aslaksby)

- Her tror jeg mange fikk øynene opp for viktigheten av beiting og levende støler. Ved å kunne litt om planter og hvor de trives, kan man lese historien til et landskap. Når melkebilen begynte å henta melka på stølene, var det ikke lenger samme behovet for å høste einer og bjørk til brunostkoking. Dette, sammen med mindre beitedyr og klimaendringer, skaper gjengroing i stølslandskapet. Gjengroing truer mangfoldet, det å finne sjeldne nøkkelarter her rundt Olevatn var en fin opplevelse for deltakerne, sier Aslaksby.

Hun oppsummerer helgen videre slik: 

Deltakerne har melket geitene, lært å vurdere melkens kvalitet og hvordan alt av melken kan benyttes. Maten har de laget selv over vedfyrte ovner, og råvaren til rabarbrasyltetøyet hentet de på stølstunet. Oppvask tar sin tid på en støl uten strøm og innlagt vann, men ingen klagde. Jeg tror mange fikk øynene opp for at ysting er et tidkrevende håndverk og at kunnskap om bakteriekultur, enzymer og lagring var nyttig. På toppen av alt kommer jeg til å savne dem, for det var en veldig fin gjeng vi ble kjent med og som vi er spent på å følge videre, avslutter budeia.

Stølskurset på Olestølen er satt opp i samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark og er en del av "Ung i Park"-prosjektet. Motivasjonen bak kurset er å gi ungdom og unge voksne et innblikk i våre unike natur- og kulturverdier her i Valdres.

Nytt kurs i august:
Siden stølskurset i juni ble fulltegnet og har venteliste, er det nå satt opp et tilsvarende kurs i august: Stølskurs på Olestølen 26.-28. august (Facebook-event)

Se flere bilder:

Alle deltakerne måtte sørge for fjøshygiene, melke geiter om morgenen og vurdere melkekvaliteten (Foto: Kathrin Aslaksby)

God kok i jerngryta som gjør myse om til brunost. Både røring og fyring krever manuell kraft i 10-12 timer (Foto: Lene Hovi)

Kathrin og Thomas Aslaksby holder stølskulturen levende, men stølen deres er den siste aktive på Olestølen. Å kurse unge folk i fjellets bærekraftige ressursbruk er viktig for dem begge. (Foto:Privat)