Fjellbeite under lupen
16. april 2024
Fjellbeite-prosjektet startet 1. januar 2022 og pågår ut året 2025. (Foto: Aya Strand)
Hvordan skal vi fordele utmarka og samtidig ta vare på biomangfoldet? Engasjementet rundt denne tematikken har vært stigende de siste årene og nå er også forskningsmiljøene koblet på saken.
Det er mange som har et kjært forhold til utmarkas ressurser, derfor har forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sett på utvikling av utmarken og hvordan setring/beiting kan bidra til klimaet.
Tekst: Aya Strand
Valdres Natur- og Kulturpark
Torsdag, 4.april ble det gjennomført en av to samlinger for å presentere de nyeste resultatene fra Fjellbeite-prosjektet.
Samlingen fant sted på Ressurssenteret i Volbu. Det ble invitert aktører fra reiselivet og landbruket, og sammen drøftet de hvordan fremtidens utmark kan se ut og bør brukes til. Det ble holdt engasjerende foredrag av Beito Husky Tours og representant og sauebonde fra Nortura. Det kommer tydelig fram hvor viktig utmarka er, både for reiselivet og landbruket.
Hanne Sickel, forsker ved NIBIO forskningsinstitutt. (Foto: Aya Strand)
Beitebur og jordprøver
Hanne Sickel er en av forskerne fra NIBIO i dette prosjektet. Hun og kollega Kristin Daugstad forsker blant annet på betydningen av husdyrbeite for bevaring av biologisk mangfold og utmarkas beitekvalitet.
De registrerer plantemangfoldet og produksjonen i ulike vegetasjonstyper og sammenlikner beita områder med områder preget av gjengroing og fravær av beitedyr. I denne sammenhengen har de også fått god hjelp fra Norsk Landbruksrådgivning, samt tidligere kollegaer på NIBIO Løken, til å sette ut og høste såkalte «beitebur» samt analysere plantematerialet i beiteburene:
- Beiteburene er laget av netting og er på cirka en kvadratmeter. De forhindrer eventuelt tilstedeværende beitedyr å beite innenfor buret, slik at vi kan høste burene på sensommeren og se på innholdet og mengdene av beiteplanter i de ulike områdene, forklarte Sickel.
I noen av de samme områdene er det også tatt jordprøver for å se om det er forskjell på innholdet av karbon i jorda der det beites kontra der det gror igjen.
- Vi samarbeider med et annet prosjekt på NMBU for å få mer kunnskap om karbon i jord på utmarksbeiter. I debatten om hva vi skal spise og hva som er bra for klimaet er dette et spørsmål som det er relevant å finne mer ut av. Vi vet allerede at åpne arealer som er snødekte om vinteren er viktige i klimasammenheng da de reflekterer mer stråling enn for eksempel barskog og bidrar til et kjøligere klima. Beitedyrene er viktige for å holde arealene åpne i fjellet. Det er også indikasjoner på at grasmarker binder mer karbon enn hei og buskvegetasjon. Grasmarker er ofte et resultat av langvarig husdyrbeiting. Dette er det ønskelig å få mer kunnskap om for å kunne beregne landbrukets klimapåvirkning fra ulike produksjoner og driftssystemer på en bedre måte.
I prosjektet inngår også et forsøk med hogst og tynning av fjellbjørkeskog. Hun håper at forsøket vil gi gode råd om hvordan man best går frem for å restaurere tilbake gode beiteområder etter en periode med gjengroing.
- Restaureringsforsøket er lagt til to typer fjellbjørkeskog, en rik og en litt mindre rik type i Nord-Østerdalen. Det skal bli spennende å følge med på hvordan forsøksområdene utvikler seg etter tiltakene flatehogst versus tynning, med påfølgende beiting versus fravær av beiting. Her har vi også fått super hjelp av elever ved Vingelen barneskole til å rydde einer/brisk i forsøksområdene for å etterlikne det som var vanlig tidligere, nemlig å høste einer til ulike formål ved stølene.
Arena for konfliktløsing
Hanne Sickel forteller at det er ulike perspektiver i prosjektet. Lisa Knatterud Wold la frem foreløpige resultater fra forskningen på ringvirkninger av seterdrift og utmarksbeiting på andre næringer, som for eksempel reiselivsnæringen.
- Som vi hørte på seminaret i dag så er det flere informanter som hevder at setring og utmarksbeiting er av stor betydning for bedrifter som lever av f.eks. opplevelsestilbud til turister, serveringstilbud m.m. Vi fikk også et foredrag fra Beito Husky Tours som understreket dette og som også minnet oss om at reiseliv er mye mer enn hytter og hyttebygging. I påfølgende diskusjoner i dag og i går i møte med prosjektpartnere i Valdres, pekes det på en polarisert debatt og for lite samarbeid mellom landbruk og reiseliv. Flere etterspør en arena der landbruket og reiselivet kan møtes for å diskutere, drøfte og bedre forstå hverandres behov. Kanskje Valdres Natur- og Kulturpark kan ta en rolle her, avslutter Sickel.
